Glemt passordet ditt? Klikk her.

0

ECMO-spesialister ved Karolinska redder liv over hele Skandinavia

Da svineinfluensaepidemien brøt ut høsten 2009, ble ECMO et kjent begrep for et bredere publikum. Den høsten ble i alt 13 pasienter med alvorlige lungeproblemer fra både Sverige og andre land fløyet til Stockholm for å bli tatt hånd om ved Karolinska Universitetssykehus. ECMO-behandlingen stabiliserte lungefunksjonen, og alle bortsett fra én kom til hektene igjen. Spesialistene ved ECMO-avdelingen har unik kunnskap, og nå har de endelig fått større plass og mulighet til å redde enda flere liv enn før.

Lungemaskin for langtidsbruk

ECMO står for ekstrakorporeal membranoksygenering. Blodet får med andre ord oksygen ved hjelp av en kunstig lunge utenfor kroppen. ECMO er ofte nødvendig når respirator ikke lenger er tilstrekkelig. Respiratoren bidrar til å fylle lungene, men kan gjøre det bare så lenge lungene er tilstrekkelig elastiske. Syke lunger er ikke elastiske, og hvis de blir fylt med væske, takler ikke respiratoren det. Det er da ECMO-behandling blir nødvendig i alt fra omtrent en dag til flere måneder.

I motsetning til en hjerte-lunge-maskin som benyttes under operasjoner, er ECMO-maskinen beregnet på langtidsbruk. 

Pasienter i alle aldre

I 1987 ble den første svenske pasienten som skulle få ECMO-behandling, innlagt på St. Görans barneklinikk i Stockholm. Barnelege Björn Frenckner, som i dag er overlege ved ECMO-avdelingen på Karolinska Universitetssykehus, var initiativtager til denne nye behandlingsformen.

"Vi behandlet bare spedbarn i begynnelsen," forklarer Björn. "Vi flyttet til Astrid Lindgrens barnesykehus, som hører til Karolinska, i 1998 og fikk to senger på intensivavdelingen der. Nå har vi fått en egen avdeling ved samme sykehus med i alt seks senger. Fire av dem er forbeholdt faktisk behandling, og to er beregnet på etterbehandling."

I dag er ECMO i stand til å redde drøye 75 prosent av spedbarn med medfødte lungeproblemer eller skader på grunn av komplikasjoner under fødselen. Selv om ECMO-avdelingen fremdeles holder til ved Astrid Lindgrens barnesykehus, er rundt halvparten av pasientene i dag voksne. De vanligste grunnene til at voksne trenger ECMO-behandling, er blant annet traume, septikemi og alvorlig pneumoni, ofte som en følge av virus- eller bakteriesykdom.

Samarbeid viktig på sykehuset

Den spesialkunnskap som personalet trenger, er en av årsakene til at ECMO-avdelingen er skilt organisasjonsmessig ut fra intensivavdelingen. Vanligvis er det to pleiere per pasient og én ECMO-lege (spesialutdannet anestesilege) for hver tredje pasient.
Samarbeidet mellom intensiv- og operasjonsavdelingen er svært tett, og det finnes alltid en ECMO-lege tilgjengelig.

Fokus på kunnskapsrikt personale

Personalet gjennomgår intern opplæring som varer seks-åtte uker, og som dekker både teori og praksis.

"I tillegg," forklarer Krister Eriksson, ECMO-pleier siden 1988 og deltager i den aller første internopplæringen ved Karolinske, "har vi 'tørrtrening' annenhver måned for å øve på forskjellige slags episoder som kan oppstå under behandling."

"Man må skifte kanyler raskt, forhindre luft i å komme inn i slangen og så videre. En av de største risikoene ved denne behandlingen er faktisk at det skal oppstå maskinsvikt, så alle må vite hva de skal gjøre når noe går galt."

"Hjerneblødning og hjerneinfarkt er andre risikofaktorer som kan påvirke pasienten," tilføyer Björn. "Derfor er så hurtig oppvåkning som mulig nødvendig for å forhindre slike komplikasjoner."

Hvordan behandlingen finner sted i praksis

De fleste pasienter får først behandling på intensivavdelingen og legges i respirator. Det lokale pleieteamet overvåker situasjonen der, og hvis pasientens tilstand blir verre, reagerer de fort og tilkaller hjelp fra ECMO-avdelingen.

Pasienter befinner seg ofte i andre land – hovedsakelig innenfor Nord-Europa – og en luftambulanse sendes ut fra Bromma med et pleieteam på minst tre personer. Denne transporttjenesten som Karolinska tilbyr, er unik og den eneste av sitt slag i Europa. Er det ikke plass ved Karolinska, kontaktes andre ECMO-avdelinger i Nord-Europa i Aarhus, København, London, Newcastle og Leicester.

Pasienten kobles til ECMO-maskinen ved hjelp av en kanyle som stikkes i blodkaret i halsen eller lysken. Av og til er det nødvendig å operere hvis behandlingen ikke er umiddelbart vellykket. Deretter pumper ECMO-maskinen blod gjennom hinnen som imiterer lungefunksjonen, dvs. den fjerner karbondioksid fra blodet og tilfører oksygen før blodet pumpes inn i pasienten igjen. Lungene får da mulighet til å hvile og tid til å helbredes.

Pasienten er innledningsvis under narkose, men etter bare noen få dager gjøres det forsøk på å holde ham eller henne våken. Når brystkassen begynner å bevege seg igjen, har lungene begynt å få igjen sin elastisitet, og oppvåkning kan begynne.

Tilpasset lampesystem hjelper under opplæringen

Operasjonsstuen brukes til den prosedyren hvor pasienten kobles til ECMO-maskinen. Kameraet er en viktig del av dette utstyret, for da kan prosedyrer tas opp og brukes under opplæringen.

Merivaara ble bedt om å levere et godt lampesystem med kamera og monitor. Men den lave takhøyden skapte problemer, for lampens standardversjon ville ha vært i veien for legen.

"Men Merivaara viste hvor fleksible de var," sier Björn Frenckner fornøyd, "og skapte en tilpasset lampe for oss. Den prosjektkunnskapen de satt inne med, innebar at vi kunne installere det nye lampesystemet i tide, og nå har vi et helt system til rådighet som fungerer strålende."

 

Utfordring

ECMO-avdelingen flyttet inn i større lokaler i 2011. Men siden selve bygningen er gammel, var den lave takhøyden et problem da hengelamper og lys skulle installeres på operasjonsstuen.

Løsning

En spesialkonstruert Merilux X5 Vision lys- og kameraenhet som er enkel å bruke selv med lav takhøyde.

Beslektede produkter